Hadde gått lenge og tenkt på å ta bilde ved Kolåstind på natta med stjernehimmel. En ting jeg har erfart med å ta bilder er at du har perioder der du utforsker nye teknikker og måter å ta bilder på. Nå er jeg i lang eksponering mot skyfri himmel perioden..
Da tenker jeg hvor kan jeg dra for å ta et ekstremt bilde med akkurat den teknikken, fjell, fjord, by? Alle locations har sine særpreg, men Kolåstind er kongen av fjella på Sunnmøre og passet bra til dette opptaket.

Et sånt fotoopptak skjer ikke på impuls, det må planlegges. Jeg er ganske god på å planlegge ned til de minste små detaljer. Jeg går ofte aleine på tur, sært sier noen, for en opplevelse sier jeg! Siden jeg er aleine er vekta på det jeg skal bære helt avgjørende for om jeg kommer frem. Hvert gram teller når du skal ha med deg mye fotoutstyr, telt, liggeunderlag, sovepose, mat, gass. Lett utsyr er ofte dyrt utstyr, så det er en kostbar ryggsekk med utsyr på ryggen.

Vi kan si det sånn at denne turen til Kolåstinden kostet også svette, mye svette. Men drivkraften i meg er sterk og jeg minner meg selv på hele tiden om hvorfor jeg gjør dette.

Alt slitet er glemt når det blir kveld og skyene forsvinner over Kolåstind, og stjernene kommer frem. Det er helt fantastisk å være aleine en sånn plass, stillheten og roen er fin å oppleve. Det ble ikke mye soving denne natten, ikke fordi at det var kaldt, men tiden gikk så fort når jeg tuslet rundt der opp for meg selv og fotograferte. Ekstra spesielt var det denne natten at Standalhytta nede på Eidet var full med feststemte folk etter et vellykket Standalrenn. Jeg følte meg ikke sær denne natten, men svært, svært heldig. Og jeg deler jo bildene med deg..